mennesker
Kommentarer 1

0 tips for en vellykket presentasjon

Tekst: Guro Sandnes Bommen

Språket er fullt av skumle ord: religion, nazisme, Trump, krypdyr, BMI, misbruk, korrupsjon og dramastudent er bare noen av dem. De to ordene som virkelig får meg til å grøsse er imidlertid muntlig presentasjon. Å tillegge muntlig presentasjon større verdi enn nazisme sier en god del om meg, og jeg fremstår allerede som et usympatisk menneske. Det blir vel litt som med journalistikken: vi syns det er tragisk å lese at 50 mennesker dør i et terrorangrep, men vi kjenner det ikke på kroppen før vi leser at det er en nordmann involvert. Identifisering. Nazisme er utvilsomt mer alvorlig, men muntlig presentasjon kjenner jeg på kroppen – jeg kjenner det fra klumpen innerst i magen til blodårene ytterst i huden.

Jeg har kanskje ikke hjertebank i ordets medisinske forstand, men det føles ofte som en lidelse. Og som med andre lidelser, kommer den sjelden alene. Hjertebank blir som regel akkompagnert av skjelving, svetting, stemmesvikt, hukommelsestap og urytmisk og asynkront bevegelsesmønster, i hva som bare kan betegnes som en jævlig ubehagelig symfoni for alle involverte. Og under applausen kommer skammen.

Jeg vet ikke helt når denne idiotiske frykten for min egen stemme oppstod. Jeg minnes en tid, tilbake i gæmledåar, hvor læreren ikke måtte be meg to ganger om å repetere sexkunnskapspresentasjonen vår for hele ungdomsskolen. Da var det rett inn i skapet og hente frem kittpenisen vi så møysommelig hadde forma, og sangteksten til vår egen versjon av Lene Nystrøms It’s Your Duty. Så hvordan gikk jeg fra å være en uredd 16 år gammel jente med mikrofon i den ene hånda og kittpenis i den andre, til en stusselig 26 åring som leker med tanken om å bruke burka som et skjold mot eget kroppsspråk? Jeg må faktisk stoppe meg selv her. For et par dager siden lærte jeg betydningen av uttrykket ad nauseam, og jeg er i ferd med å bevege meg inn på et tema verdig begrepet. Hvis jeg leser flere referanser til selvtillit, prestasjonspress og helt perfekt nå, så kan det faktisk hende jeg spyr.

Under bachelorstudiet mitt, så meldte jeg meg på et stressmestringskurs. Formålet var å lære noen teknikker for å gjøre ordene muntlig presentasjon litt mindre skremmende. Dere har kanskje hørt om de geniale løsningene som å se for seg at alle i rommet er nakne eller sitter på do? Den neste store utfordringen jeg sto overfor på det tidspunktet var å holde tale på 60-årsdagen til pappa, og jeg må si det butta litt imot å skulle omgjøre det ensemblet der til et nudistlag. Det blir sagt at talen er vellykket når forsamlingen sitter i tårer. Om det samme gjelder når bare taleren selv feller tårer, så kan jeg si med sikkerhet at bidraget mitt var en stor suksess.

Jeg tror det aller verste med hele talesituasjonen, var det som skjedde rett i etterkant. Før meg hadde de tre søskena mine holdt taler til ellevill begeistring og latter for selskapet. Når talene var over, kunne ikke gjestene vente med å komme bort til søstrene mine for å rose prestasjonene deres. Og siden jeg også hadde vært på podiet, følte de at de måtte rette noe skryt mot meg. Meg, som hadde sagt toppen ti ord – hvor de første fem var overdøvet av skjelving og de neste fem av hulk – før jeg takket for meg til veldedighetsapplaus. Skammen meldte seg for alvor. Jeg ble veldig, veldig full utover kvelden.

Søstrene mine sa at det absolutt ikke var så ille som jeg skulle ha det til, og at det kun var jeg som følte det ukomfortabelt. Jeg trodde dem litt, for som stressmestringspedagogen hadde sagt til meg, er det ingen som er mer kritiske enn en selv. Jeg trodde dem litt, før jeg to år senere så dette blinkskuddet fra fremføringen min:

guro

Om ikke et bilde sier mer enn 1000 ord, så har det i alle fall større overbevisningseffekt.

Så hvordan kommer man seg tilbake på hesten etter noe slikt? Man kan jo lure på om det er en hest verdt å ri i det hele tatt. Skal jeg omfavne de innovative metodene til stressmestringspedagogen, så må jeg bare fortsette å holde presentasjoner helt til det føles bedre. Godt kurset var gratis, si!

1 kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *