mennesker
Skriv en kommentar

Hva angrer du på?

Vi har spurt 8 personer hva de angrer på at de har gjort og hva de angrer på at de ikke har gjort!

11152713_10152774129041643_5584135840968378031_n

 

Lavrans 10 år

Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte et mikroskop på et loppemarked/auksjon. Jeg angrer litt på at jeg knuste noen stearinslysholdere.

Jeg angrer på at jeg ikke så filmen småkryp.

 

 

 

11059394_10153297965145625_3999222377597989917_n

 

Julie 20 år

Jeg angrer på at jeg har spist alt for mye sjokolade i mitt liv, som har satt sine spor på kroppen. Jeg angrer på at jeg gadd å være med på van i russetiden og generellt brukte så mye penger.

Jeg angrer på at jeg ikke brukte litt mer tid til skole i 3.klasse for nå å kunne ha et bedre vitnemål å søke med! Jeg angrer på at jeg ikke lærte meg et instrument da jeg var yngre. Jeg angrer på at jeg ikke hørte på mamma da jeg var yngre om å bruke gomme etter  reguleringen jeg hadde, for nå har tennene mine blitt skeive igjen, og jeg er ikke så gira på å ha regulering igjen i en alder av 20.

 

11182176_10152714593586086_2327541239012580013_n

 

Camilla 34 år

Jeg angrer på at jeg ikke reiste mer da jeg var yngre. Språkreise, praksis i utlandet under studiene osv.

Jeg angrer på at jeg solgte leiligheta mi i 2008 siden den hadde kommet til å vær verdt myyye mer nå.

 

 

  10665729_10152337264791300_6166197784210007578_n 

Liv 36 år

Noe jeg angrer på: Jeg tråkka på en snegle sånn at skallet knuste da jeg var liten. Jeg får fortsatt vondt i magen av å tenke på det.

Noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde: Så Patti Smith på Roskilde i 1995. Istedet var jeg på en teit konsert med et sånn gladpunkeband ingen husker 5 år etter.

 

11215109_10153311142951303_7064178517810689006_n

 

Tom 58 år

Jeg anger på at jeg ikke tok en annen utdannelse enn den jeg tok. Jeg burde ha gått for å bli snekker, arkitekt eller båtbygger. Et eller annet i den duren som sikkert kunne gitt meg et mye mer interessant arbeidsliv. Når det gjelder ting jeg ikke angrer på så er det vel at jeg traff min rette kone, og fortsatt er gift etter 30 år.

Jeg angrer ikke en dag på det. Og så at vi kjøpte oss seilbåt. Den har vært en fantastisk stor glede for meg, og det gir meg så mye positiv energi i hverdagen at jeg ville ikke ha vært den foruten.

11196316_10152714593601086_7806426152718912188_n

 

Torild 64 år

Hva jeg angrer på at jeg aldri gjorde:
At jeg ikke prøvde flere arbeidsplasser
At jeg ikke ble flink i ett instrument, istedenfor å kunne mange litt
Jeg skulle holdt meg i bedre form
Jeg skulle invitert til flere selskap og vært mer sosial

Hva jeg angrer på at jeg har gjort:
Jeg har stilt for høye krav til meg selv, vært for nøye. Brukt for mye tid på uvesentlige ting. F.eks å holde huset så støvfritt. Og på jobb, å stille så store krav at jeg ikke kunne forlate arbeidet før jeg var over 100% fornøyd. 

bilde

 

Hans 69 år

Noe jeg angrer på at jeg har gjort:
Jobba for lenge hos en arbeidsgiver.
Noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde:
Tatt juridikum/ blitt advokat.

 

 

 

11186393_10153298312506303_715989465_n

 

Arne 80 år

Noe jeg angrer på at jeg har gjort:

Da jeg var konfirmant var det en såkalt overhøringssøndag hvor vi skulle være i kirken og bli spurt av presten hva vi hadde gjort og lært og sånne ting. Jeg og mine konfirmantkamerater vi satt på en benk midt i samlingen. Mine foreldre satt på noen benker lenger framme, og så var det slik at presten skulle spørre en etter en, og så ropte han opp navnene. Da mitt navn ble ropt opp snudde min mor og far seg, men der var ikke jeg. Jeg hadde gått. Det var en dyp skuffelse for dem, at jeg kunne finne på noe sånt, og den hendelsen har fulgt meg hele livet. Så det angrer jeg på at jeg gjorde, at jeg gikk. Jeg kan ikke skylde på at vi var flere og at det var kjedelig å være der.

Noe jeg angrer på at jeg ikke gjorde:
Den andre episoden har også med relasjoner til familien å gjøre. Jeg bodde og arbeidet i Bergen og skulle til å begynne på studiene mine i biologi. Min mor var på det tidspunktet veldig syk det gikk mot slutten. Men semesteret skulle til å begynne og jeg som var pliktoppfyllende den veien da, måtte sørge for at studiene skulle komme godt i gang. Jeg dro til Bergen og startet undervisningen, og etter 14 dager – tre uker så kom det bud om at mor var død. Det har jeg angret veldig på. Jeg skulle søkt permisjon fra jobb og studier og vært i Stavanger til hun døde. Jeg rådførte meg jo før jeg dro til Bergen med min familie, med min søster og far og de mente at jeg bare skulle reise. De skulle gi meg beskjed når det nærmet seg slutten for moren min. Men jeg skulle tenkt såpass at jeg hadde tatt en avgjørelse før om å bli. Jeg skulle ha søkt permisjon og sagt at jeg kommer til Bergen når ting har endret seg.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *