mennesker
Skriv en kommentar

Brystvorter til besvær

2013-10-30 19.57.20

 

Tekst: Isabel Bech
Foto: Fredrik Moen Gabrielsen/privat

Holmenkollen, 16. juni 1974. Solen steker på de omkring 30 000 publikummerne som har samlet seg. Det er Ragnarock, en musikkfestival inspirert av den sagnomsuste Woodstock-festivalen i USA. Marianne Kluge er 18 år. Hun har akkurat fullført et år på Gamlebyen folkehøgskole i Fredrikstad, en skole kjent for å være svært liberal. Idealisten i den unge jenta har blitt vekket til live gjennom folkehøgskoleåret, og det er fred og ”flower power” som gjelder.

DSC_0088

 

DSC_0086

Moren hennes har gitt klar beskjed om at de ikke skal hilse hvis de møter på hverandre i byen, for denne sommeren går Marianne kun i lange, sorte skjørt, og aller helst barbeint. Til Ragnarock har hun med seg en stor gjeng med venner fra skolen. Popol Vuh med Jahn Teigen i spissen, er høydepunktet for gjengen. Den norske sommeren viser seg fra sin beste side, og overalt på gressletten i Kollen vrenger gutter av seg på overkroppen. Hvis de kan gjøre det, så kan vel jeg og, tenker Marianne. En reporter fra NRK ser henne og kommer bort for å få et intervju, og Marianne ender opp på TV med puppene bar.

-Og somrene etter det, altså slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, så var jo toppløshet på badestrendene nesten normalen, forteller hun i dag.

DSC_0108

Marianne, som nå har blitt en voksen kvinne, har fortsatt med seg verdiene fra 70-tallet. Hun har vært opptatt av kvinnekamp siden ungdommen, og har vært med å kjempe for likelønn, pensjonsordning, og fordeling under skilsmisse. Dette er alle kampsaker der utviklingen har vært enorm, og som i stor grad har blitt likestilt mellom kjønnene i dag. Men akkurat dette med å være toppløs, har gått i motsatt retning.

-Altså du kan jo si det sånn at selv ikke jeg er toppløs på badestranden lenger, forteller hun.

Historien gjentar seg

40 år etter at Marianne tok et standpunkt i Holmenkollen, står Frida Børli Solaker på scenen under Månefestivalen i Fredrikstad. Hun er korist for rockekusinen sin, Ida Maria. Det er sommeren 2014, rekordsommeren der temperaturene i Norge kunne sidestilles med hvilken som helst syden-øy. Frida får en idé, og Ida Maria er ikke sen å be. Midtveis under konserten hiver de av seg t-skjortene, og blotter puppene til publikum. Brystvortene er dekket av et kryss av svart, tjukk teip – et nikk til bevegelsen ”Free the Nipple”.

2014-07-28 12.07.09

Dette er en bevegelse som vil sette fokus på hvor store forskjeller det er i synet på mannlige og kvinnelige brystvorter i den vestlige verdenen, og om ble startet av filmskaper Lina Esco, gjennom hennes debutfilm ”Free the Nipple”. Filmen er fiksjon, men sparket i gang en debatt om sensur og kvinnekropp.

Engasjementet slår gnister

For Frida Solaker Børli startet engasjementet for ”free the nipple” tilfeldig. Hun var deltaker i modellkonkurransen og realityshowet ”Top Model”, og la ut et bilde på Facebook fra et foto-shoot fra programmet.

-Det var et kunstfoto tatt i en kunstsammenheng. Det var ikke pornografi i det hele tatt. Det var et fjernbilde der jeg stod i bakgrunnen med ingenting på overkroppen.

Likevel ble bildet fjernet, men Frida ville ikke godta at grunnen kun var at brystvortene hennes vises.

2013-10-30 19.57.20

-Så jeg la ut samme bilde, men med tommelen min over brystvorten, og skrev litt om hva jeg syntes om at bildet hadde blitt fjernet. Det var sånn det begynte, som en barnslig protest. For man føler at det er så unødvendig da, i og med at det mannlige kjønn ikke tenker på det i det hele tatt.

Alt har sin pris

Protesten skjedde midt i Top Model-perioden, så medias søkelys var allerede på Frida. Dermed ble bildene en mediesak, og slik ble Frida, nærmest ufrivillig, en talsperson for ”free the nipple”-bevegelsen i Norge. Og etter konserten med Ida Maria, ble mediekjøret enda hardere. Fint for kampanjen, men for Frida fikk engasjementet en pris. Kvinnelige brystvorter viste seg å provosere flere.

-Det var mye positivt, men også mye negativt. Det kom veldig mange voldtektstrusler i innboksen min.

Håper du blir voldtatt, for da får du det du fortjener når du viser deg frem på den måten, var en trussel som gikk igjen. Mange kunne blitt skremt av mindre, men for Frida viste dette hvor viktig det er å engasjere seg i saken.

-Der jo de negative kommentarene som kommer som gjør at du gidder å fortsette. Da blir man jo enda mer provosert, og får virkelig lyst til å slå et slag. Selv om det ikke er noe hyggelig, så vil du liksom rydde bort de der.

Hun legger likevel ikke skjul på at de mange meldingene, både på Facebook, Twitter og mail, var ubehagelig.

-Man går ikke hjem fra byen alene da liksom. Men jeg var veldig flink til å snakke med de rundt meg om det, sånn at ikke dette ble noe som jeg satt med for meg selv. Jeg snakket med venner og familie og viste de meldingene.

Hun anmeldte ingen, men fant ut at den beste måten å ta igjen på var å svare de som sendte trusler.

-Jeg vil heller at de skal sitte og ha det vondt følelsesmessig eller føle seg skutt ned, enn at politiet skal komme. Jeg tenker at man må ordne opp litt selv, og jeg tenker at jeg kommer alltid til å være mye bedre enn de uansett. Men det gikk jo over som det alltid gjør. Når ting roer seg så slutter folk, også finner de noen nye å terge.

Et par av de som hadde truet henne, ba om unnskyldning etter å ha mottatt svar.

– De beklaget at de hadde skrevet litt forhasta. De skriver ting i sinne liksom, de engasjerer seg jo. Men ikke bruk seksuell makt når du skal få frem meninga di!

Møtte seg selv i døra

Da intervjuet av Marianne fra Holmenkollen i ’74 ble sendt på tv, var mediene noe annet enn i dag. TV var direktesendt, ingen kunne lagre eller ta opp noe. Hun fikk ingen trusler, bare en telefonsamtale fra moren som kunne fortelle at ”nå har Toril ringt og sagt at hun har sett deg på tv og du hadde jo ingen klær på!”.

Men da klippet fra Holmenkollen dukket opp igjen i 2008, møtte hun seg selv i døra da. NRK viste serien Tilbake til 70-tallet, og i et innslag fra Ragnarock-festivalen har de med intervjuet av den toppløse Marianne. Klippet blir brukt som opptakten til å snakke om kvinnefrigjøringen, og overraskende nok er det en humrende Carl I. Hagen som mimrer tilbake til 70-tallets kvinnekamp. Det ble lissom populært at det ikke skulle være forskjell på gutter og jenter, forteller han, og jentene skulle lissom slutte å bruke bh og gå toppløse på stranden. Og mens Carl I. Hagen snakker, ruller klippet av Mariannes bare bryster i bakgrunnen.

Det var flere som kjente henne igjen, og den første reaksjonen fra Marianne var at klippet ikke burde blitt vist igjen.

-Men så tenkte jeg ’jøss reagerer ikke du akkurat ut fra den kroppsfikseringen som finnes nå?’.

DSC_0106

For det er det som er kjernen til hvorfor det igjen har blitt tabu for kvinner å vise seg toppløs, ifølge Marianne. Hun tror at det voldsomme fokuset på hvordan man ser ut og at man skal ha en perfekt kropp, har gjort at kvinner ikke lenger tør å kle av seg oventil.

 

Seksualiseringen kommer tilbake

Dette er Trine Rogg Korsvik langt på vei enig i. Hun er postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, og forteller at hippiebevegelsen på 60-tallet var forløperen for at pupper ble sett på som naturlig.

-Man skulle bryte med de borgerlige konvensjonene for hvordan man skulle se ut. Å være naken ble sett på som naturlig, man lot håret gro og kastet bh-en.

På 70-tallet ble disse tankene videreført.

-Bare bryster var en del av en pakke. Å slutte med bh-en var et personlig opprør hos mange feminister på 70-tallet. Da var det avantgarde å kle av seg oventil. På 80-tallet var det blitt normalen. Alle gikk toppløse på stranda, og ingen tenkte på det som et opprør.

Men hva skjedde så? Hvorfor ble dette plutselig ikke vanlig lenger?

Rogg Korsvik forteller at endringen kom da pupper igjen ble seksualiserte.

-Da silikonpuppene kom på 90-tallet ble det et backlash i å tenke på kvinnekroppen som naturlig. Strippeklubber og toppløs-servering ble også vanlig. Da blir bryster noe veldig seksuelt igjen.

Kroppspresset ble rett og slett sterkere.

-Man blir preget av det man ser i media og reklame, og skammer seg over at man ikke ser sånn og sånn ut.

Synet på pupper som noe naturlig varte ikke så lenge at det endret folks mentalitet til kropp og kjønn, og derfor kom tilbakegangen så raskt.

-Historisk sett så har det ikke vært vanlig at man har vist puppene frem, og det er mye av grunnen til at det gikk så fort tilbake, forteller hun.

Med målet i sikte

Men dersom normen har vært at pupper er noe helt naturlig, så kan det vel bli det igjen. Og det er nettopp det Frida håper på.

-Jeg vil at det skal være unødvendig å kjempe for sånne saker. Jeg tenker jo at vi er på vei dit og mye har jo skjedd. Vi har jo kommet en lang vei. Og derfor sier jo mange hvorfor sitter vi og gnur på dette, det er jo bare et bilde på Instagram. Men dette er jo den siste lille biten da, som vi trenger å få på plass. Det provoserer jo meg at det skal være forskjell på meg og broren min eller kompisen min. Jeg håper at kropp skal bli normalisert.

Hun er tydelig på at det å vise frem brystvortene ikke i seg selv er så viktig, men at det er en prinsippsak.

-Det handler jo om likestilling, det skal være likestilling. Og er det ikke det på alle mulige vis, så vil man aldri komme helt frem.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *