Alle innlegg postet under: Meninger

1535039_10152341747995429_768216163_n

Du trenger ikke være best for å være god i noe

Tekst: Fride Næsheim Foto: Atle Næsheim Når min lidenskap ble til en konkurranse var det viktig for meg å høre at: du trenger ikke være best for å være god i noe. I dagens samfunn konkurrerer vi om det meste, det er NM i fitness, barn skal bli speidet etter som talenter i ung alder og vi diskuterer og mener mye om idrett og konkurranse. Men hva gjør egentlig konkurransen med oss? Og lar vi plasseringene bety alt? Et felles språk 1-2-3-4, vi snakker samme språk. 5-6-7-8, svetten renner, hjertene banker i takt, vi jobber sammen. Dans er et felles språk. Hvis du setter på musikk rundt et lite barn vil det med stor sannsynlighet danse, følge musikken og la kroppen snakke. Jeg er av den oppfatning at selv vi stive nordmenn er født til å bevege oss og slippe oss løs til musikk. Fra jeg var fire år har dans vært mitt språk og den har vært med meg i gode og vonde stunder. Vi har ledd sammen og vi har grått sammen, vi …

1525494_10151837585266643_591114048_n

Den siste hvite buss

Tekst og foto: Fride Maria Næsheim Det har blitt kritisert at vi bryr oss mest om det som er nærmest oss selv. Under terrorangrepene i november var Facebook fylt med bilder av det franske flagget og #prayforparis. Det er kanskje ikke så rart at det virker nærere for oss, når noe skjer i et land vi mange har vært i og har et forhold til. Men hvorfor blir det sånn? Og må vi kjenne, føle og lukte for å engasjere oss? Polen 2008: Det er iskald vind og vi presser oss sammen for å forsøke å høre ordene den tynne guiden med den utrolig lave stemmen, prøver å formidle til oss. Vi står utenfor Birkenau, en av de verste konsentrasjonsleirene som ble brukt under den andre verdenskrig. Vi var en spent gjeng tiendeklassinger som dro på tur, og hadde hørt historier om klasser hvor følelsene hadde tatt overhånd. Vi gikk inn i rommene med groteske mengder hår og barneklær, men tårene lot vente på seg. Vi sto i Mendels grusomme torturkammer, fortsatt ingen tårer. Kun …

12422052_10153251784261643_926893812_o

Den magiske julefreden

Du ser de fare over butikkhyllene 24.desember. Ville i blikket og svette i panna. De som har glemt å kjøpe surkål og mangler de siste gavene. Vi snakker mye om julestress og julestri. Og det er som om det er forventet at vi skal stresse, løpe febrilsk rundt i butikkene for å lete etter de perfekte gavene og lese tips om hvordan vi får den sprøeste ribbesvoren. Er det sånn at vi trenger litt julestress for å få den magiske julefreden? For hvis vi ser på julefortellingen og Maria som må føde i en stall, så er det noe med denne freden over at det er nå det skal skje og da får det så være om det er i en stall. Og kanskje dette er noe fortellingen prøver å fortelle oss, at det ikke er hvor vi er eller hva vi omgir oss med som er det viktige, men hvem vi er sammen med. I vårt hus har vi en litt anderledes jul, jeg er vokst opp med en mor som er prest noe …

Bilde-5-Fride_2-1024x682

Lidenskap

Tekst: Marie Furhovden Foto: Fride Næsheim Jeg har hatt mange lidenskaper så langt i livet. Det har jeg i alle fall trodd. Den første lidenskapen jeg kan huske var skrivingen. Jeg skulle bli forfatter og skape en ny Harry Potter-suksess. Minst. Men så kom tenårene, og lidenskapen tok en liten avstikker til en gutt som var to år eldre. En gutt som fortsatt den dag i dag ikke vet hvem jeg er. Som voksen synes jeg det er vanskelig å sette fingeren på hvilken lidenskap som opptar meg, om jeg i det hele tatt har noen. Aller mest er jeg opptatt av å bare være, takle voksenlivet, betale husleia i tide og spise nok frukt og grønt. Heldigvis er ikke alle som meg. Bjørnstjerne Bjørnson sa at «Det er så med meg at lidenskapen er en del av min drivkraft». Lidenskap kan ta så mange former. For noen betyr det å følge lidenskapen å stå opp klokken fem hver morgen og løpe to mil. For noen kan det være å bruke hvert eneste ledige sekund …

Page 1

Hvor kommer du egentlig fra?

Tekst: Isabel Bech Å sammenligne seg med sine idoler er noe de fleste av oss gjør, spesielt i oppveksten når idolisering av andre kanskje når sitt høyeste nivå. Men hva om man aldri ser noen som ser ut som deg i filmer, på tv eller i blader? Nylig skrev det amerikanske nettstedet Deadline om hvordan minoriteter i større grad ble castet til TV-serier. De viste til noen av høstens serienyheter der flere av skuespillerne har en annen etnisitet enn hvit. De stilte så spørsmålet om det nå har blitt for mye av det gode, om etniske skuespillere har tatt over for hvite. Dette skapte stor furore både i og utenfor Hollywood. I flere tiår har ikke-hvite skuespillere vært i en grovt mindretall, og dersom de ble castet var det som regel i svært stereotypiske småroller. Den latinamerikanske kvinnelige skuespilleren ble castet i rollen som hushjelp, den asiatiske gutten enten som nerdete geni eller kung fu-mester og den svarte mannen som en gangster thug som ranet en butikk for deretter å bli skutt i ansiktet av …

IMG_1722-1024x682

Kontrast

Tekst: Marie Furhovden Foto: Fride Næsheim Hele grunntanken om journalistikk bygger på kontraster. De interessante sakene viser mennesker som gjør noe annet, som står i kontraster til det vi er vant med. Så hvorfor velge kontrast som et eget tema? Store Norske Leksikon definerer ordet som: utpreget motsetning, motstykke; som skiller seg sterkt fra. Tankene går fort til de klassiske kontrastene, svart/hvitt, varmt/kaldt, ondt/godt. For selv om teorien svart på hvitt sier at en kontrast skal være en utpreget motsetning til noe, finnes det ikke et menneske som kan oppfylle disse kravene. Kontrastene i mennesket er nyanserte. De finnes grader av godt, grader av ondt. Grader av voksen, grader av barn. Vi kjenner vel alle han som aldri helt ble voksen, selv om alderen gjorde det. Eller den grusomme læreren på barneskolen som arbeidet for Kirkens Bymisjon hver jul. I denne perioden av Glød Magasin tar vi en nærmere titt på kontraster i samfunnet. Vi har sett på kontraster mellom mennesker, men også kontraster i mennesket. Vi møter Ingebjørg og Linnea som begge står på …

illustrasjon (2)

Mye vil ha mer

Tekst: Fride Næsheim Illustrasjon: Ida Thommasen Oslos rauseste marked arrangeres for andre gang lørdag 10 mai. Dette er ikke et marked hvor du kan kjøpe ting med penger men du må bytte, gi bort og være raus. Dette er et populært arrangement og viser at vi er åpne for nye måter å skaffe oss ting på. Dumpster diving, gjenbruk og fokus på miljøet er i vinden, men hvorfor må jeg da forsvare ønsket om å gi bort en gave? Jeg hørte fra en tidligere brud at å gifte seg var noe av det mest egoistiske hun noen gang hadde gjort. Å sende gjestene en liste med gaveønsker, og som takk sende et bilde av seg selv kan føles som en skikkelig ego trip. Det er mye sant i denne påstanden, noe jeg merket når jeg selv skulle begynne å planlegge bryllup. Jeg forstod at tradisjoner ikke må brytes, også når det kommer til hva man velger å ønske seg. Jeg skal gifte meg med min utkårende 30.juli 2015 og vi gleder oss veldig. Det viktigste …