mennesker
Skriv en kommentar

Oslos rauseste marked

_MG_3491

Tekst: Marie Furhovden

Foto: Fride Næsheim

I dagens kjøpesamfunn er det vanlig med et stort personlig forbruk.Vil du lære deg noe, finnes det alltid et kurs, så lenge du er villig til å punge ut. Historier om ungdomsskolejenter som får dyre merkevesker av foreldrene, eller konsertbilletter til mange tusen kroner har vi blitt så vant med at vi nesten ikke hever et øyenbryn lenger. Vi kjøper oss det vi måtte ønske.

Da Ida Notvik i 2014 skulle i gang med sin avgangseksamen i prosjektledelse, ville hun gjøre noe med dette. Hun ville skape et marked, en opplevelse litt utenom det vanlige, som ikke skulle koste noe. Et marked for alle.

_MG_3202

– Egentlig startet som det som et kvinnenettverk jeg er en del av, der vi damer løfter hverandre frem og får hverandre til å skinne. Tanken bak makedet er at “Vi er her, vi samles, vi lærer av hverandre og har det gøy, og sammen skal vi skape dette markedet”.

I ettertid tok Ida prosjektet bort fra nettverket, og stod tilbake med Oslos Rauseste Marked.

Travel 

_MG_3277
Det er tidlig formiddag en helt vanlig mai-lørdag i Oslo. Ida står klar i en knallblå kåpe og håret i en hestehale.Hun hilser på alle som har kommet så langt. Klemmene sitter løst. Et smil om munnen skjuler det lett stressende kroppsspråket i det hun setter stoler på plass rundt bordene. Det er en halvtime igjen til det hele braker løs.

_MG_3324  _MG_3235  _MG_3334

– Det er ikke mer såpe på toalettene, Ida.

– Oi, ja det skal sjekke, svarer Ida og setter ned enda en stol.

De har fått låne lokalene Ingensteds og Blå, så lenge de rydder opp etterpå. Blå er fylt av klær, det skal være et byttemarked her senere. På Ingensteds står det et fem meter langt kakebord. Det henger vimpler både inne og utenfor. Vaffellukten sprer seg i lokalene og det traktes kaffe for harde livet. Flere kommer til med kaker, klær og bøker. Andre har med seg hundrevis av blomster som skal bli til blomsterkranser.

_MG_3269

– Det som er unikt er at alt er gratis. Det skal ikke være noen penger på markedet i det hele tatt. Det handler om dugnadsånd, vi skaper et marked sammen. Hvis oslofolket ikke bidrar, så blir det ikke noe marked, forklarer Ida

Det poppes popcorn fra en maskin de har fått låne og sukkerspinnmaskinen er og snart i gan

– Lillesøstra mi er sjefspopper, her må alle bidra, ler Ida og tar en bit av gulostskiva hun jobber med å få i seg.

_MG_3363  _MG_3265  _MG_3557

Tiden går fort, og plutselig er klokken nesten elleve. Om fem minutter åpner markedet offisielt, og allerede har de første nysgjerrige kommet til det idylliske området ved Akerselva for å finne ut hva dette egentlig er for noe. Likevel er det ikke alt som er på plass.

– Hei, jeg skulle gjerne hatt fatt i et nummer, sier Ida raskt til nummeropplysningen.

– Jeg må bare få fatt i de aller siste. Det ennå noen som ikke har kommet ennå.

Vil ikke komme med pekefingeren

Ida har ikke klart dette alene. Det understreker hun gang på gang. Med seg på laget har hun fire andre, Karoline Hippe, Hanna von Bergen, Kristine Malo og Carina Christensen. Fire forskjellige jenter, med ulik bakgrunn og erfaring. De er veldig enige om hva tanken bak markedet er.

_MG_3568

– Det er ikke et bevisst valg om å lage et “anti-forbruker-event”, sier Hanna.

– Nei, jeg tror heller vi introduserer en annen måte å gjøre ting på. At ikke alt trenger å koste noe. Har du lyst til å gjøre noe, kan du faktisk gjøre det gratis, forklarer Ida.

Ida fikk ideen da hun som student ikke hadde penger til overs for noe.

_MG_3418

– Jeg var megablakk, altså virkelig dumpsterdiving og den greia der. Jeg forstod at jo blakkere jeg var, jo mer løsningsorientert ble jeg, og jo mindre ting jeg hadde jo mer fri følte jeg meg.

– Det blir nesten som tilbake til bondesamfunnet ikke sant. Hvis jeg får noen planker av deg så kan du få noen kuer av meg, ikke sant, forklarer Kristine.

– Det er en dårlig byttehandel det da, ler Hanna.

– Haha, ja. Et hus da, retter Kristine.

For jentene var det viktig å ikke bare fokusere på det materielle, men også på det å kunne oppleve noe, eller lære noe nytt. Samtidig var det viktig at Oslos Rauseste Marked kunne bli en arena hvor folk kunne dele, og skaffe seg nye inntrykk.

_MG_3486

– Selv om det er uten penger så er det ikke uten verdier. Jeg er absolutt for et samfunn der ikke alle eier hver sin seilbåt og hver sin bil, men at vi kanskje blir flinkere til å dele, absolutt.

Det tetter seg til 
En time inn i markedet er det i ferd med å tette seg til nede ved Akersevla. Det er folk i alle aldre. Noen går nysgjerrig fra bord til bord, men mange ser skeptiske ut, er det virkelig gratis? I kafeen er det bare å ta det man måtte ønske, ingen penger skal være synlige i dag. En mann i kafékøen drar frem en 50-lapp i det han blir overrukket en pølse i lompe. Kvinnen bak bordet rister på hodet, smiler og forklarer at den er gratis. Så spør hun om han vil ha en kopp kaffe i tillegg.

_MG_3503

– Det er spennende å se at folk er så utrolig rolige og står fint i kø. De spør om de kan ta ting. Det blir en veldig avslappet atmosfære av at det ikke er penger her. Det gjør noe med folk, det er nytt og litt vanskelig å forholde seg til. “Er du sikker på at du ikke skal ha noe for den kaka?”, liksom. Ja, det er jeg, sier Ida og smiler.

De fem jentene har jobbet med dette prosjektet i ett år, helt siden det første markedet ble arrangert i fjor. Det er mange hundre arbeidstimer som ligger til grunn for at det i dag kan komme flere tusen mennesker og oppleve noe litt annerledes. Og det har ikke kostet en krone. Siden markedet i utgangspunktet var en skoleoppgave måtte Ida legge med et tenkt budsjett.

_MG_3621

– I budsjettet ga jeg ganske dårlig lønn til alle som har bidratt og regnet ganske lave priser på leie av lokaler og priser på dj og artister og alt mulig. Regner man det sånn, ligger vi på en plass mellom 800 000 og en million kroner. Det er ganske kult. Det setter ting litt i perspektiv, at det er mulig å gjøre noe sånt gratis.

Rørende øyeblikk 

Klokken nærmer seg tre, og markedet er i ferd med å avsluttes. Kakene er spist opp, det er tomt for kaffe, og de siste maiskornene er i ferd med å poppes. Hele dagen har det vært ulike opptredener på scenen. Sistemann ut er Ava, Ida ble kjent med henne under fjorårets marked.

– Den siste sangen vil jeg dedikere til min kjære venninne Ida, annonserer artisten og blunker lurt.

_MG_3620  _MG_3619  _MG_3630

Ida setter seg ned for første gang i dag. Ava kommer ikke midtveis i sangen før tårene triller hos Ida.

– Hun er fantastisk flink, jeg griner hver gang hun spiller, spesielt den ene sangen er veldig fin. Jeg begynner å grine nå også, smiler Ida, blank i øynene.

_MG_3634

En dag med mange inntrykk nærmer seg slutten, og opprydningen har begynt. Stoler skal settes på plass, gulvene skal vaskes. Ida tenker lenge på spørsmålet om hva dagens favoritt har vært.

_MG_3655  _MG_3694  _MG_3672

– Det beste av alt, oi det er vanskelig, jeg tror jeg må la det synke litt inn. Akkurat nå er jeg bare så utrolig sliten, avslutter hun før hun legger til,

– Kan jeg gå og vaske nå, jeg må forte meg å bli ferdig!

_MG_3689

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *