mennesker, Uncategorized
Skriv en kommentar

Dyrker drømmen om indiepop-suksess

DSC_0082

Tekst: Marie Furhovden 
Foto: Fredrik Moen Gabrielsen

Det er en mørk torsdagskveld. Ute er det høst, inne i bakgården på utestedet Mono i Oslo lukter det sigaretter og øl. Røde lamper lyser opp ansiktene på de oppmøtte. Det er en god blanding av mennesker, 40 år gamle rockere med slitte skinnjakker og ring i øret, forretningsmenn i skjorter og bukser med press. På scenen er en artist akkurat ferdig, det skal rigges om til nok en konsert.

DSC_0133

Etter noen minutter kommer en mann opp på scenen. Han skal introdusere de fem som står klare til å opptre for publikum.

– Ja, ta godt i mot dem da dere, her har dere bandet der alle fortsatt er tenåringer, er ikke det riktig? ler han og snu seg mot de fem bak seg.

Noen ler, selv smiler de og trekker på skuldrene.

– Nei, ikke helt, mumler den ene av de fem.

– Jaja, her har dere i alle fall HAGE!

DSC_0432

Den spede begynnelse

Tidligere på dagen møter jeg de to jentene i indiepop-bandet HAGE, Veronika Heilund (18) og Vilde Hartveit Kolltveit (19). De bor i Bergen, og har kommet til Oslo ens ærend for å holde konsert på Mono samme kveld. De tre guttene i HAGE må bare komme seg til Oslo først.

Bandet startet de høsten 2014, da var det bare de to jentene. Veronika og Vilde møttes da de begge gikk på musikklinjen på Langhaugen videregående skole. Jentene klikket med det samme og begynte å spille sammen. Vilde fant etterhvert ut at det hadde vært fint med en egen gitar til de mange timene de to satt og spilte.

– Jeg søkte om støtte til gitaren fra Bergen kommune og sa «jeg trenger en gitar, jeg skal spille i et jenteband», men vi var jo egentlig ikke et band på det tidspunktet, forklarer Vilde.

Penger til gitar fikk hun, men etter noen måneder ringte kommunen og spurte hvordan det gikk med bandet.

– Vi kunne jo ikke svare at vi egentlig ikke hadde noe band, så da kom Vilde løpende og sa vi måtte lage noen sanger vi kunne vise til. Så det var der HAGE begynte, sier Veronika.

Kommunen tok igjen kontakt og lurte om bandet ville spille en konsert, og det kunne ikke de to si nei til.

Oktober 2014 hadde HAGE dermed sin første spillejobb, som oppvarming for rapartisten Store P i en idrettshall i Indre Arna utenfor Bergen.

DSC_0269

Dagen jeg møter dem er det nøyaktig ett år siden den første spillejobben. Mye har skjedd siden da. I idrettshallen stod en produsent blant publikum. Han likte det han så, og tilbød jentene å spille inn en sang i studio. I mars kom singelen «The Taste» ut, og vant Ukas Urørt. Etter dette raste spillejobbene inn. Med en fullpakket festivalsommer med store navn som Øya, Slottsfjell og Pstereo på plakaten har de to bergensjentene rukket mye siden begynnelsen i Indre Arna. Spesielt godt husker de konserten de gjorde under Pstereo i Trondheim.

– Jeg kjenner ingen i Trondheim, men plutselig stod det jenter på første rad som vi aldri hadde sett før og sang med, sier Vilde.

– Vi er jo vant til at vennene våre står fremst og heier, men når det plutselig var folk vi ikke kjente så var det utrolig gøy, sier Veronika.

DSC_0144

Fra to til fem

Tilbake på Mono er bandet klart til å spille. Vilde er vokalist og henvender seg fort til publikum.

– Hei alle sammen, vi er HAGE, vi synes det er veldig kjekt å få spille for dere i dag. Vi håper at dere liker det vi har på lager, sier hun.

Om bandet kanskje ser unge ut, er det lite som minner om en gjeng med unge voksne i det tonene triller ut av forsterkerne. Fløyelsmyke stemmer blander seg med keyboard, trommer og bass. Publikum nikker, beina tramper i takt under bordene.

Vilde står midt på scenen i en grønn paljettopp som glitrer i det de beskjedne lyskasterne treffer tøyet. Veronika spiller unastrengt på keyboardet mens hun korer. Bak dem står resten av bandet, Mathias Haaland Wang (18) på trommer, Thomas Rasmussen Soltvedt (21) på gitar og Jone Finne Kuven (18) på bass.

DSC_0517  DSC_0500  DSC_0507

I dag er det første konserten de har sammen som et band på fem, men for de uvitende i publikum er det ingen som ser ut til å skjønne at de aldri har hatt en konsert sammen før.

– Det har gått veldig bra det siste året og vi har fått stort sett gode tilbakemeldinger. Men det er ikke akkurat de tilbakemeldingene vi har hatt lyst på, det har vært veldig sånn «noe for hele familien, det er så koselig», forklarer Vilde.

– Ja den tilbakemeldingen vi alltid får er at dette er to søte jenter som synger litt, legger Veronika til.

– Vi ville ikke bare spille sittekonserter. Nå når vi er flere, og for eksempel har en trommis, så er det lettere å holde drivet og det blir bedre samspill, forklarer Veronika.

– Vi kan godt være søte og lage fin musikk, men samtidig vil vi også kunne være kule og lage kul musikk. Og det er litt derfor også vi har utvidet bandet fra å bare være oss to til å være fem stykker. Først skulle vi bare ha med bassist og trommis for komp, men vi har blitt mer til et band der alle er med på å forme musikken og omarrangere det vi har. Vi har laget litt tøffere indiepop og blitt et litt tøffere HAGE, sier Vilde.

Litt mer frihet på scenen tror de er akkurat det som trengs for å ta bandet til nye høyder.

– Det synes jeg er veldig gøy. Da kan jeg danse på scenen, ja, kanskje stagedive, sier Vilde.

– Har du gjort det ennå?

– Nei, det skjer i kveld, smiler Vilde lurt.

– Neida, men det hadde vært gøy, legger hun til.

DSC_0185

Ingen millionbusiness…ennå

Halvveis i konserten tar Vilde mikrofonen og beklager seg mellom et par slurker med vann.

– Sorry alle sammen, jeg er full av bihulebetennelse i dag, jeg håper det går fint likevel.

For i musikkens verden er det ikke noe som heter sykedager eller «jeg orker ikke». Det er ikke annet å gjøre enn å la det stå til.

– Jeg har hørt om trommiser som har hatt bøtte ved siden av trommesettet under konserten. Sånn må det jo bare bli. Det går jo ikke an å avlyse fordi en i bandet er syk, sier Veronika.

– Det får gå som det går. jeg får bare danse mye hvis stemmen svikter. Alt handler jo om å skape en god opplevelse for publikum, sier Vilde.

Uansett, sykdom eller ikke, bergensjentene kan ikke tenke seg noe annet enn å gjøre akkurat dette; stå på scenen og spille de låtene de har komponert sammen.

– Det er vanskelig å si hva som er det beste ved å kunne drive med musikk slik vi gjør. Det er en kombinasjon av det med hele prosessen med å skrive en låt, jamme, øve det inn og til vi da kommer til det øyeblikket på en øving at «nå er vi klar, nå kan vi dette». Men kanskje det aller beste er jo når vi kommer på en konsert og så går det bra, at vi gjør en god jobb, sier Veronika.

DSC_0392



De fem i bandet bor alle fortsatt hjemme, noe som gjør det mulig for dem å kunne drive med musikken på fulltid. For de store pengene lar vente på seg foreløpig.

– Planen er jo at vi etterhvert tjener så mye av musikken av vi kan leve av det. Hovedinntektene får vi jo gjennom spillejobber, sier Vilde.

– Ja, man tjener jo ingenting på Spotify, liksom. Det er bare noen øre for hver avspilling. Med mindre man er Kygo og har 200 millioner avspillinger per låt, så er det ikke så mye å leve av, sier Veronika.

– Hvor mye har dere tjent så langt?

– Kanskje en hundrings på hver, nei, kanskje ikke det en gang? smiler Vilde.

For pengene er ikke det viktigste, sier de. Det å få holde på med musikken trumfer alt annet.

– Jeg kan ikke se for meg en annen jobb hvor jeg kunne ha gjort alt det arbeidet vi gjør nå, og at det uansett hadde vært verdt det. Vi er så heldige som får holde på med dette så mye som vi gjør, sier Vilde.

– Den ultimate drømmen er at vi er HAGE og at det går bra og at vi spiller mye, legger hun til.

– Ja, og kanskje være gjest på Ellen de Generes-show, sier Veronika.

– Hvis det skjer så topper det karrieren, smiler Vilde.

DSC_0510

Den store finalen

Det nærmer seg slutten på kveldens konsert. Mellom to låter griper Vilde igjen mikrofonen.

– Ja, jeg tenkte bare å si at hvis noen lurer på hvorfor det står to stykker utenfor vinduet der og kikker inn, så er det vennene våre altså, ikke noen creeps. De er bare ikke gamle nok til å komme inn.

Publikum ler med, og kikker ut på de to som står der ute. De smiler og vinker tilbake. Noen fans er trofaste og lar ikke seg ikke stoppe av strenge aldersgrenser i den ugjestmilde høstkulda.

DSC_0326

Singelen «The Taste» har blitt spilt, avsluttet med en omfavnelse av de to jentene. Vilde annonserer at siste låt på plakaten er på vei. Det er en coverlåt av Lionel Richies «All night long».

De takker for seg, sier at det har vært utrolig kjekt å spille, de håper publikum har kost seg like mye. Blant publikummet på Mono går ryktene om det også er bookere fra alle de store festivalene til stede. Kanskje de har likt det de så, kanskje blir neste sommer like fullstappet. Nå er planen å trekke seg tilbake til studio for å jobbe med en EP som kommer på nyåret. En ting er i hvert fall sikkert, dette er nok ikke det siste vi ser til det unge indiepop-bandet fra Bergen.

DSC_0023

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *