mennesker
Skriv en kommentar

Marte + Helene + Vesterålen: ei kjærlighetshistorie

IMG_9504

Tekst: Isabel Bech
Foto: Privat

Oslo, oktober 2014. Høsten holder et hardt grep om byen, som det er umulig å vri seg vekk fra. Men vekk er det som frister mest for Marte Åsland. Å skulle fortsette å bo i den kalde byen i fire år til, virker uutholdelig. Osteopatistudiene vil hun ikke fortsette på, så de går det fint å flytte vekk fra. Men kjæresten, Helene Skogland, blir det verre med. Hun kan jo ikke dra fra henne, men samtidig er Helene det eneste som holder Marte i Oslo.

De skal møtes på matbutikken som ligger ved huset deres i Telthusbakken i Oslo. Det er et av de koseligste områdene i hele byen. Små hus fra 1800-tallet ligger snirklete til, i en bratt bakke mellom bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen. Men uansett hvor glad hun er i det lille huset – huset der det er så lavt under taket at det i leieannonsen stod at man ikke kunne være høy hvis man skulle bo der, og som ligger så idyllisk til at folk daglig står utenfor og tar bilder av det. Men det hjelper ikke. Byen føles tom og fremmed.

På matbutikken møtes de to ved melhylla. Tankene surrer i hodet til Marte. Hva gjør vi her? Hvorfor bor vi her? Det får briste eller bære, hun klarer ikke å holde det inne mer.

– Skal vi ha byggmel? Skal vi flytte? utbryter hun.

– Det var som en stor stein letta skuldrene mine, forteller hun idag – et år etter at de stod på butikken med melet i handa. Helene var heldigvis positiv til å forlate hovedstaden.

– Takk Gud, skyter Marte inn. Og derfra gikk det slag i slag. De var begge klare på at de ville flytte nordover.

IMG_9414

Helene kommer opprinnelig fra Haugesund, men føler seg hjemme i nord. Faktisk i så stor grad at hun har lagt om dialekten helt. Marte kommer fra Mo i Rana, men det var ikke langt nok nord for de to.

Etter å ha lett etter hus til leie i både Finnmark og Troms, fikk de nyss om at venner av venner skulle leie ut huset sitt på Sortland i Vesterålen. Perfekt, tenkte de, og dermed var destinasjonen klar.

Mot nord

Sortland, februar 2015. Marte og Helene har kommet seg nordover med hele flyttelasset. De er fremme ved huset som nå er deres. Ikke har de sett hvordan det ser ut på ordentlig, kun på dårlige bilder, så spenningen er høy. Kommer det til å stå til forventningene?

Svaret blir fort JA – absolutt!

Huset er en moderne versjon av de gamle Nordlandshusene, tradisjonelt sett bygd av laftet tømmer. Men i motsetning til Nordlandshusene fra 1700-tallet, har dette huset høye vinduer – og dessuten en takhøyde på fem meter.

IMG_7569

Mørket faller på flere timer tidligere enn det ville gjort i Oslo, men det gjør ikke noe. Ute er alt skimrende grønt av nordlyset som farer over himmelen, og ønsker dem velkommen til nord.

Blandede reaksjoner

«Hæ? Hva skal dere oppi der?» var den vanligste reaksjonen fra vennene deres, da de fortalte at de skulle flytte. Det var særlig Helene de stilte spørsmålstegn ved. Hun er skuespiller, og var spent på hvordan dét skulle gå da hun flyttet vekk fra storbyen. «Skal du bare gi opp skuespill da?», var det flere som spurte.

– Det er mange i teatermiljøet som tenker at man være i Oslo, for der er det miljø for det. Men det blir jo ikke miljø for det andre steder hvis alle tenker sånn, sier Helene, som opptatt av at det skal være tilbud i distriktene også.
-Jeg har fått flere jobbtilbud nå enn da jeg bodde der. Jeg tror det har noe å si at jeg slapper mer av. Det kan jo være tilfeldig, men jeg tror ikke det.

IMG_0129

Hun jobber som teaterinstruktør ved kulturhuset på Sortland, og føler seg veldig heldig som har fått den jobben.

-Jeg ville aldri fått den stillinga i Oslo. Det er en jobb man ville søkt på i mange, mange år der.

IMG_9836

Annet folkelynne 
Miljøet i Vesterålen er noe helt annet enn det de opplevde i Oslo. Folkene, væremåten, tankegangen – alt er annerledes ifølge de to.

IMG_9525

Da Helene begynte i jobben på kulturhuset ville hun gjøre et så godt inntrykk som mulig, og var redd for å ikke jobbe nok.
-Når skal jeg ha kontortid? Hvor mange timer? Blir det nok timer? Men da fikk jeg beskjed om at det ikke var så nøye. Du kommer når du kommer, sa de.

IMG_0156    -Folk er mer avslappa, det er en annen kultur, forteller Marte. -Det er et annet tempo, alt er mye roligere, folk har tid til å stoppe og prate når man møter hverandre. Det er ikke noe hastverk og fokus på prestasjon. Er du værfast? Jaja!

IMG_0333

De to har tilpasset seg rytmen og tempoet her uten problemer, og når de forteller om livet og hverdagen sin høres det ut som et eventyr. Hør bare her: I tillegg til å jobbe på kulturhuset, har Helene fått seg ei skrivestue der hun jobber med å få teaterstykker ned på papiret. Stua er ei gammel bårstue, der tjenestefolket bodde på 1800-tallet, og står på tomta til venninnen deres Ida.
-Det er ikke innlagt strøm eller vann, så jeg sitter der med ei parafinlampe og pledd. Skikkelig «gammeldaga». Men huset til Ida ligger nedi der, så der koker jeg te og varmer meg litt.

Skrivestua

Marte, på sin side,  får utløp for kreativiteten gjennom en ny hobby: snekring! Og hun kan ikke være dårligere enn Helene, så i hagen har de en snekkerbod der både møbler og hyller har blitt til.
-Jeg har alltid hatt en drøm om å lære å snekre. Det første jeg snekra var ei skohylle. Den ble bare lagd ut fra hodet.

Flere hyller har det blitt, og hun lagde også ei ramme av tre som hun fant og pussa ned. -Nå har jeg lagd et stuebord. Snart skal jeg starte møbelsnekkeri, sier hun lurt.

De har også fått på plass en grønnsakshage, som de har store ambisjoner for.  – I år har vi dyrka grønnkål, gulrøtter, salat og spinat, forteller de. Neste sommer håper de å utvide produksjonen.

IMG_9210 IMG_4894 IMG_4907

Vil ikke svartmale byen
Det skorter altså ikke på aktiviteter og ting å finne på. De har også fått flere gode venner blant lokalbefolkninga – selv om det ikke er så mange der på deres alder.

– De fleste vennene våre er rundt 30 år, som 23-åringer er vi ganske alene, forteller de. – Folk synes det er kult at vi har flytta hit, og lurer på hvorfor i alle dager vi flytta hit uten at vi har noen tilknytning. Men det er jo bare å se seg rundt, det er jo så vakkert her!

IMG_9706

De er likevel tydelige på at de ikke vil svartmale bylivet. Helene kan tenke seg å flytte tilbake til Oslo etterhvert, mens Marte er mer usikker på akkurat det.

– Det får vi krangle om senere, ler de to. De er begge enige om at de ikke har slått seg ned for godt i Vesterålen, men de er klare på at uansett hva som skjer så kommer de tilbake til nord til slutt.

Alltid tilbake.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *