mennesker
Skriv en kommentar

Mitt aller beste år

mittallerbesteår_illustr

Det er jammen ikke enkelt om man tenker etter. Hva har vært mitt aller beste år? Var det da jeg var russ? Var det da jeg endelig flyttet hjemmefra? Første dagen i den første voksenjobben? Da barna mine kom til verden?

Det er mange store øyeblikk i livet. Vi har spurt sju mennesker i forskjellig alder om hva som har vært deres aller, aller beste år hittil i livet. Og det er vanskeligere å velge enn en skulle tro.


Sofia (27):
Mitt beste år var studieåret 2014/2015. Jeg hadde i 7 år tenkt at jeg ville studere friluftsliv i Volda, og endelig gjorde jeg alvor av drømmen. Jeg trivdes i Oslo, men kjente at jeg trengte miljøskifte og en pause fra sykepleiertilværelsen. Til tross for at jeg ikke kjente noen i Volda fra før, trivdes jeg med det samme, og savnet faltisk Oslo i liten grad. Jeg fikk raskt nære venner, og traff også en kjekk mann, Stig, med like interesser og verdier som meg selv. Året ble fylt opp med mange fjellturer, og jeg fikk virkelig dyrket min interesse for fjell og friluftsliv. I tillegg ble jeg sammen med Stig, som jeg nå skal gifte meg med om 2 måneder! Året i Volda har endret livet mitt, og jeg ville aldri vært foruten det!

Katja Cecilie (47):
Kan vi ikke ta århundre? Jeg velger meg 1900-tallet. 1981 for eksempel var et bra år, da levde faren min fortsatt. Også var det BandAid og LiveAid midt på 1980-tallet – da sto liksom verden sammen om noe. Men når det er sagt, jeg har det nok bedre og er mer fornøyd nå, enn for 20 år siden.

Anne (11):
Mitt beste år var 2015. Grunnen er at da fikk jeg en ny bestevenn som heter Arnbjørg, jeg fikk låne en ponni som heter Lenny og vi hadde en kjempefin sommerferie. Vi gikk Beseggen og det var en jentetur til Danmark. Vi gikk masse fine skiturer og jeg fikk masse fint til jul.

Christine (40):
1996, det var veldig deilig! Det var det året jeg flyttet til Oslo og ikke hadde unger ennå. Jeg hadde følelsen av å bestemme helt over eget liv, og brukte masse tid på å gå på kino og konserter. Cinemateket var flittig besøkt, for å si det sånn.

Anne (27):
Mitt beste år var året jeg var på utveksling i Sør-Afrika! Jeg var nesten ferdig med bachelorgraden og hadde ingen aning om hva jeg skulle gjøre videre her i livet. At jeg fikk muligheten til å jobbe som musikklærer med vanskeligstilt barn og ungdom har satt spor for resten av livet. Jeg ser tilbake på året som at jeg bodde i en rosa sky. Jobben var utrolig meningsfull og å oppleve at det man gjorde var viktig for noen, var veldig stimulerende. I tillegg var det å reise bort fra alt kjent, og møtet med en ny kultur, frigjørende. I Sør-Afrika følte jeg at jeg slapp unna alle forventningene til hvordan man skal se ut og oppføre seg, og hva og hvor mye man skal få til, som jeg ofte hadde følt på hjemme i Norge. Sør-Afrika, med sine elleve offisielle språk, er et mangfoldig samfunn, og livet hadde plutselig så mange muligheter. Dette året har satt preg på så og si alt jeg har gjort etterpå.

Håkon (24):
Å velge det beste året i mitt blir litt som å skulle velge ut av en godtepose, er noe du liker veldig godt og noe du ikke liker. Men hvis jeg må velge blir året jeg flyttet hjemmefra og ble valgt til å jobbe som nestleder i sentralstyret til Elevorganisasjonen (juli 2011-juni 2012). Vi var en gjeng ungdommer (15 stykk) som satt på kontor sammen og driftet Elevorganisasjonen sentralt. De fleste av oss kjente hverandre fra før men det året vi delte kontor sammen har gitt meg mange vennskap for livet. Året ga meg også mange utfordringer som jeg kunne vokse på og utvikle meg selv til den personen jeg er dag. Jeg gikk fra å være en sjenert gutt som slet med å snakke foran klassen til å kunne på stående fot ha foredrag for flere hundre mennesker. Det var også veldig godt å flytte til Oslo fra bygda der jeg vokste opp, rett og slett komme seg bort fra dårlige minner.

Ingebjørg (15):
Jeg tror kanskje at mitt beste år var 2006. Jeg hadde endelig blitt stor nok til å begynne på skolen, og jeg synes lekser var kjempemoro. På torsdagene kunne jeg til og med ta bussen hjem til bestemor, og der ble jeg vartet opp med hjemmelaget brød med syltetøy. Jeg var også blitt stor nok til å starte på riding, noe som var en glede på jord! Jeg tror kanskje det var det at jeg følte meg så stor som gjorde til at det var et så bra år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *