Alle innlegg tagget med: meninger

1535039_10152341747995429_768216163_n

Du trenger ikke være best for å være god i noe

Tekst: Fride Næsheim Foto: Atle Næsheim Når min lidenskap ble til en konkurranse var det viktig for meg å høre at: du trenger ikke være best for å være god i noe. I dagens samfunn konkurrerer vi om det meste, det er NM i fitness, barn skal bli speidet etter som talenter i ung alder og vi diskuterer og mener mye om idrett og konkurranse. Men hva gjør egentlig konkurransen med oss? Og lar vi plasseringene bety alt? Et felles språk 1-2-3-4, vi snakker samme språk. 5-6-7-8, svetten renner, hjertene banker i takt, vi jobber sammen. Dans er et felles språk. Hvis du setter på musikk rundt et lite barn vil det med stor sannsynlighet danse, følge musikken og la kroppen snakke. Jeg er av den oppfatning at selv vi stive nordmenn er født til å bevege oss og slippe oss løs til musikk. Fra jeg var fire år har dans vært mitt språk og den har vært med meg i gode og vonde stunder. Vi har ledd sammen og vi har grått sammen, vi …

1525494_10151837585266643_591114048_n

Den siste hvite buss

Tekst og foto: Fride Maria Næsheim Det har blitt kritisert at vi bryr oss mest om det som er nærmest oss selv. Under terrorangrepene i november var Facebook fylt med bilder av det franske flagget og #prayforparis. Det er kanskje ikke så rart at det virker nærere for oss, når noe skjer i et land vi mange har vært i og har et forhold til. Men hvorfor blir det sånn? Og må vi kjenne, føle og lukte for å engasjere oss? Polen 2008: Det er iskald vind og vi presser oss sammen for å forsøke å høre ordene den tynne guiden med den utrolig lave stemmen, prøver å formidle til oss. Vi står utenfor Birkenau, en av de verste konsentrasjonsleirene som ble brukt under den andre verdenskrig. Vi var en spent gjeng tiendeklassinger som dro på tur, og hadde hørt historier om klasser hvor følelsene hadde tatt overhånd. Vi gikk inn i rommene med groteske mengder hår og barneklær, men tårene lot vente på seg. Vi sto i Mendels grusomme torturkammer, fortsatt ingen tårer. Kun …

12422052_10153251784261643_926893812_o

Den magiske julefreden

Du ser de fare over butikkhyllene 24.desember. Ville i blikket og svette i panna. De som har glemt å kjøpe surkål og mangler de siste gavene. Vi snakker mye om julestress og julestri. Og det er som om det er forventet at vi skal stresse, løpe febrilsk rundt i butikkene for å lete etter de perfekte gavene og lese tips om hvordan vi får den sprøeste ribbesvoren. Er det sånn at vi trenger litt julestress for å få den magiske julefreden? For hvis vi ser på julefortellingen og Maria som må føde i en stall, så er det noe med denne freden over at det er nå det skal skje og da får det så være om det er i en stall. Og kanskje dette er noe fortellingen prøver å fortelle oss, at det ikke er hvor vi er eller hva vi omgir oss med som er det viktige, men hvem vi er sammen med. I vårt hus har vi en litt anderledes jul, jeg er vokst opp med en mor som er prest noe …

Page 1

Hvor kommer du egentlig fra?

Tekst: Isabel Bech Å sammenligne seg med sine idoler er noe de fleste av oss gjør, spesielt i oppveksten når idolisering av andre kanskje når sitt høyeste nivå. Men hva om man aldri ser noen som ser ut som deg i filmer, på tv eller i blader? Nylig skrev det amerikanske nettstedet Deadline om hvordan minoriteter i større grad ble castet til TV-serier. De viste til noen av høstens serienyheter der flere av skuespillerne har en annen etnisitet enn hvit. De stilte så spørsmålet om det nå har blitt for mye av det gode, om etniske skuespillere har tatt over for hvite. Dette skapte stor furore både i og utenfor Hollywood. I flere tiår har ikke-hvite skuespillere vært i en grovt mindretall, og dersom de ble castet var det som regel i svært stereotypiske småroller. Den latinamerikanske kvinnelige skuespilleren ble castet i rollen som hushjelp, den asiatiske gutten enten som nerdete geni eller kung fu-mester og den svarte mannen som en gangster thug som ranet en butikk for deretter å bli skutt i ansiktet av …