Alle innlegg tagget med: mennesker

_MG_1995

Juleshopping i Souken

Tekst og foto: Fride Maria Næsheim Det er desember og vi har ankommet Marrakech. Gradestokken viser over 20 grader og det er stor aktivitet i gatene. Det er farger, krydder og sterke lukter over alt, og souken er som en stor labyrint av smale ganger. Det er lett å gå seg vill og uten kart er man helt hjelpesløs. Alt samles på det store torget Jemaa el fna, her er det slangetemmere, aper og hennatatovører.   Det lages mat over alt og kjøttet henger utenfor butikkene. Det lukter sterkt av fisk og kjøtt. Det er ingen faste priser, så vi bruker mye tid på å prute. Jeg har fått høre at man skal gå hvis de ikke sier ja til prisen du foreslår. Jeg går og ganske så riktig kommer selgeren løpende etter, og jeg får varen til ønsket pris.     De farger silke og annet stoff i nydelige farger, og man kan være med på hele prosessen.           Vi får lukte, smake og kjenne. Etter å ha blitt bedt inn på te hos …

bilde

Dagboken: Episode 3

Av: Isabel Bech Dagbokinnleggene handler denne gangen om frykten for å ikke være populær nok, og hvor flaut det kan være å ha klamme hender. Det er både morsomt, men også litt vondt å høre på de svært ærlige notatene til en 12-åring som så gjerne vil bli likt.

_MG_5962

Mer enn bare dans

Tekst og foto: Fride Maria Næsheim Det er fredag og klokken har passert fire på ettermiddagen. T-banen er full av mennesker som er på vei hjem fra jobb, klare for å ta helg.      Men på Norges Dansehøyskole er ikke dagen ferdig helt enda. Det er fullt av folk i gangene, de fleste er jenter. De hilser, smiler og småløper for å rekke neste time. Jeg kommer inn i et stort studio, det er høyt under taket og store speil på veggene.      Jeg møter Ornilia, Sofie, Gry, Mina, Dody og Gry Anita. Alle jentene studerer dans og pedagogikk. Halvparten har fordypning i moderne og halvparten fordyper seg i jazz. Disse jentene er vant til lange dager på skolen og er alltid her fra åtte til fire, mange ganger også ut i de sene timer. Jentene farer over gulvet, teller, hopper og fniser. Det er god stemning og de forteller om klasser som blir veldig sammensveiset når de er så tett på hverandre, noe man er når man danser.      Jeg spør jentene om …

Skjermbilde 2015-11-26 kl. 12.39.27

Blåbærmuffins

Tidligere i høst tok vi turen ut for å sjekke blåbærforholdene. Fangsten ble fryst ned, men tatt frem igjen for å lage søte høstfristelser. Bli med på turen og lag dine egne, da vel! Ingredienser: 2 stk egg 1 ts vaniljesukker 100 g smør 150 g sukker 2,5 dl hvetemel 1,5 ts bakepulver 1,5 dl fløte 1 dl blåbær Fremgangsmåte: Rør romtemperert smør og sukker sammen. Ha i ett og ett egg som du rører inn i blandingen. Rør godt mellom hvert av eggene slik at røren ikke skiller seg. Bland så i siktet hvetemel, bakepulver og vaniljesukker. Spe på med fløte og rør blandingen godt sammen. Vend inn blåbærene. Fordel røren i mellomstore muffinsformer. Denne røren er nok til 8-10 muffinsformer. Muffinsene stekes på 180°C midt i ovnen i 15-20 minutter. Etter endt steketid lar du muffinsene hvile på en rist. Bland noen blåbær med pisket krem og bruk som topping. Server og nyt! Har du ferske blåbær, vil røren bli noe lysere. Oppskriften er lånt fra matprat.no

DSC_0082

Dyrker drømmen om indiepop-suksess

Tekst: Marie Furhovden Foto: Fredrik Moen Gabrielsen Det er en mørk torsdagskveld. Ute er det høst, inne i bakgården på utestedet Mono i Oslo lukter det sigaretter og øl. Røde lamper lyser opp ansiktene på de oppmøtte. Det er en god blanding av mennesker, 40 år gamle rockere med slitte skinnjakker og ring i øret, forretningsmenn i skjorter og bukser med press. På scenen er en artist akkurat ferdig, det skal rigges om til nok en konsert. Etter noen minutter kommer en mann opp på scenen. Han skal introdusere de fem som står klare til å opptre for publikum. – Ja, ta godt i mot dem da dere, her har dere bandet der alle fortsatt er tenåringer, er ikke det riktig? ler han og snu seg mot de fem bak seg. Noen ler, selv smiler de og trekker på skuldrene. – Nei, ikke helt, mumler den ene av de fem. – Jaja, her har dere i alle fall HAGE! Den spede begynnelse Tidligere på dagen møter jeg de to jentene i indiepop-bandet HAGE, Veronika Heilund …

Skjermbilde 2015-11-12 kl. 11.16.33

Chilikakao

Dagene blir bare kortere og kortere, og innetiden dermed lengre og lengre. Hva med å kose seg med en kopp kakao som varmer litt ekstra? Ingredienser: Nok til to kopper: 4 dl melk 4 ts sukker 4 ts kakao vaniljesukker kanel en halv rød chili, oppkuttet uten frø Bland alt sammen, smak til med vaniljesukker og kanel. La det stå på komfyren til det når kokepunktet. Rør under oppkoking. Ta ut chilien før du heller kakaoen i krus. Server gjerne med krem og nyt!

IMG_9504

Marte + Helene + Vesterålen: ei kjærlighetshistorie

Tekst: Isabel Bech Foto: Privat Oslo, oktober 2014. Høsten holder et hardt grep om byen, som det er umulig å vri seg vekk fra. Men vekk er det som frister mest for Marte Åsland. Å skulle fortsette å bo i den kalde byen i fire år til, virker uutholdelig. Osteopatistudiene vil hun ikke fortsette på, så de går det fint å flytte vekk fra. Men kjæresten, Helene Skogland, blir det verre med. Hun kan jo ikke dra fra henne, men samtidig er Helene det eneste som holder Marte i Oslo. De skal møtes på matbutikken som ligger ved huset deres i Telthusbakken i Oslo. Det er et av de koseligste områdene i hele byen. Små hus fra 1800-tallet ligger snirklete til, i en bratt bakke mellom bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen. Men uansett hvor glad hun er i det lille huset – huset der det er så lavt under taket at det i leieannonsen stod at man ikke kunne være høy hvis man skulle bo der, og som ligger så idyllisk til at folk daglig …

Gylvinterrail - 001

Med bena godt plantet på jorda

Tekst: Fride Maria Næsheim Foto: Privat Sunniva Gylver har mange baller i luften, men i luften selv er hun ikke å finne med mindre det er høyst nødvendig. 
Miljøpartiet de Grønne kom godt ut av årets kommunevalg, og det virker som at vi nordmenn er for et grønt skifte og en mer miljøvennlig hverdag. Sunniva er en aktiv dame som skriver doktorgrad i teologi, har tre barn og reiser rundt og preker og holder foredrag. Sunniva er på vei til England for å skrive, men hun skal ikke reise med fly. Det er ikke noen traumatiske opplevelser som er grunnen til dette, men et engasjement og lidenskap for miljøet. Sunniva flyr ikke med mindre det er tvingende nødvendig, at det er et hav uten tunnel i mellom. Det er et valg hun har tatt med tanke på de miljøproblemene vi står overfor. – Jeg tenker på miljøet hver dag og er skikkelig overveldet og bekymret. Jeg tror barna våre kommer til å spørre om noen år, det gjør det egentlig allerede: Hvorfor gjorde dere ikke …

12087561_10153583928806399_236703951_n

Merket for livet

For femti år siden var det bare sjømenn og kriminelle som hadde tatoveringer. Det var noe som var privat og intimt. Siden den gang har mye endret seg. Det er vanskelig å glemme tribalhysteriet på 90-tallet eller Pamela Andersons piggtråd rundt overarmen. I dag er det helt vanlig å ha én eller flere tatoveringer. Vi bruker titusenvis av kroner på valg som sitter på kroppen resten av livet. Vi har spurt ti personer om deres tatoveringer. Hvorfor har de tatt den, og ikke minst; hadde de gjort det samme igjen? Jon Anders (27), håndledd: Jeg har alltid hatt lyst på en tatovering som betyr mye for meg. Jeg brukte veldig lang tid på å bestemme meg, men da jeg var i Thailand stemte det plutselig. Det står «Work B**ch!», eller work bitch, og er tittelen på en av Britney Spears’ sanger. Jeg er hennes no.1 fan! Jeg har fulgt henne siden jeg var liten, så hun har betydd mye for meg. Samtidig står det at du må jobbe ræva av deg for å oppnå dine …

IMG_8133

Blod, svette og currytårer – drømmen om å skape noe eget

Tekst: Marie Furhovden Foto: Fride Næsheim / André Evju For snart tre år siden var André Evju en vanlig mann på 26 år. Han var siviløkonom og jobbet som aksjemegler, gikk med dress på jobb og stemplet ut hver dag klokken fire. En tur til Sør-Amerika og et møte med en surfer fra USA skulle være med på å endre livet hans. Dette er historien om en aksjemegler, en IT-konsulent og en byggingeniør som sammen bestemte seg for å gjøre en liten del av verden til et mye bedre sted. Dette er historien om wokrestauranten Tunco. På en strand i El Tunco Mateventyret begynte da Andrés bror Mads Evju og hans kompis, Nam Mai, i 2013 skulle til Sør-Amerika på opplevelsestur. André studerte på det tidspunktet i New York, og skrapte sammen nok penger til å møte de to andre i El Salvador. De tre hadde vært mye ute og reist som backpackere tidligere, og de var godt vant med ukjent farvann. Et av stedene de dro innom var byen El Tunco. Her møtte de en …